06.11.2010

Denne helgen har tankene våre gått til en familie i bygda vår, som har opplevd stor sorg....

Ord blir fattige når unge mennesker går bort..

Man blir ydmyk for det livet man har..

Og tenker kanskje ekstra over hvor godt man har det, når man får lov til å være frisk & rask, og ha sine kjære rundt seg....

Fant et dikt som jeg synes var så fint, som jeg vil dele med dere....


Stå ikke ved min grav og gråt..
jeg er ikke der, jeg sover ikke..
Jeg er vinden som blåser
Jeg er diamanter som glitrer i snøen
Jeg er solskinnet på det modne korn..
Jeg er det milde høstregn,
når du våkner i morgengryet,
er jeg der som fuglenes sirklende flukt..
Jeg er de funklende stjerner som skinner om natten..
Stå ikke ved min grav og gråt..
Jeg er ikke der...,
Jeg døde ikke....


Det er med tårer i øynene jeg ønsker dere alle en fin lørdagskveld!

Ta vare på og sett pris på hverandre!

Carpe Diem!

klem

2 kommentarer:

  1. Så sant så sant! Det er veldig uvirkelig...og det kommer til å bli en tøff dag på fredag.
    Det setter ting litt i perspektiv, og får oss til å tenke på at vi har mye å takke for!

    Ta vare på hverandre. Klem fra Katharina.
    Er ikke helt i bloggmodus for tiden...

    SvarSlett
  2. Sant! Ord blir fattige!
    Livet er en gave, man ikke skal ta for gitt!

    Nyt helga med dine kjære!

    klem

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.